Bokmålsordboka
bambling, bamling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bambling | bamblingen | bamblinger | bamblingene |
| en bamling | bamlingen | bamlinger | bamlingene |
Betydning og bruk
person fra Bamble i Telemark